Det å få innspill fra flere kanter, har et potensial for å skape forvirring. Men så langt har det fungert veldig fint for de jeg følger som har flere trenere. Jeg ser det litt an fra utøver til utøver hvordan jeg best kan utfylle behovene. Men som regel ender det opp med at jeg bidrar mot treningsplan, teknikk og sparring og at den andre treneren bidrar mer på praktiske økter. Det beste er om rollene er ganske tydelig fordelt, eller at utøveren selv er god til å sortere. Så lenge minst ett av disse grepene er på plass, vil det nesten alltid gi mer for utøveren å ha flere rundt seg.
Jeg følger for eksempel opp relativt mange skiskyttere og der er det gjerne enklere med rollefordelingen. Den andre treneren følger opp skyting og praktiske økter, mens jeg følger opp totalen av trening. For langrennsløpere har det lett for å bli litt mer overlapp mellom trenerne, men det er veldig sjelden jeg opplever stor «krasj». Så lenge utøveren har sine arbeidsoppgaver og sin plan, og fellestreningene er «bakt» godt inn i den planen – gir mer innspill mer mulighet for læring.
Treneren på klubb eller lag spiller ofte en større rolle enn hva jeg gjør. Men når det skal trenes mye og hardt, vil det kunne gi en avgjørende trygghet å ha en erfaren og rutinert trener som kan følge med på totalen. Da er det lettere å være trygg på at den offensive treninga du legger ned også er fornuftig – og at treninga virkelig kan føre deg mot dine mål.
Mer konkret om hvorfor det kan være lurt å samarbeide med en trener, kan du lese i dette blogginnlegget: Hva skal du med en trener?